Å elske i bratt motbakke

Hvor lenge varer en sluttpakke, egentlig? Med relativt høyt forbruk, høyt tempo og bare go go?

For når den mongoidiotiske finanskrisen også når medieverdenen er den ugjenkallelig slutt. For noen. For mange. For meg?

Å være fast ansatt hjelper lite når arbeidsplassen må kutte nesten 40 hoder. Og det kan jeg love deg - det er først når du kjenner oppsigelsenes- og innsparingstiltakenes knivblader slipe deg over ryggen, først da kjenner man hvor glad man er i jobben sin.

Hvor glad man er i den halvtimen man sitter overtid uten å skrive overtid. De kilometerne man kjører uten å skrive reiseregning. De bildene man tar som man aldri får betalt for. De telefonene man tar som ingen besvarer. De sakene man skriver som fuckes opp av desken. Alle de gangene man er på ute på oppdrag hvor man fryser på seg både grå, grønn og blå stær og dobbeltsidig lungebetennelse med snev av grisesjuka på begge sider av halsen.

Det er i krisetider man elsker yrket sitt- Når man er i ferd med å miste vannet - da kjenner man hvor deilig og godt det er.

Slik er det nå. For meg. For mange. Jeg tror jeg går klar. Det meste tyder på det. Men lell?!

For alternativet er en brå slutt på karreieren - her ved dette veiskillet. Så hvis jeg da må ta en sluttpakke som gir meg lønn i noen måneder, og gå ut porten for siste gang lurer jeg på:

hvor lenge varer en sluttpakke? Hvor lenge kan jeg sitte på Fiskebrygga og drikke i solskinnet så det dugger på solbrillene - hvor lenge kan jeg glemme før pakka er borte?