The return of the magficent seven

Det er ikke ofte jeg bruker mye energi på filmfestivalen i Cannes.

Men i pr gjør jeg et unntak - og det av en spesiell grunn: Eric Cantona.

Min helt. Vår helt. Den største av dem alle. Sjuer'n.

La opp som spiller altfor tidlig: I lost the passion. Er Skuespiller nå. Har egen film på plakaten i Cannes. HVorleit er ikke det a? Fra Theatre of dreams i Manchester til lerrettet i Frankrike.

Eric er fortsatt den største.

Det gjør så innmari godt

Premier League-tittel nummer 11.

Seriemesterskap nummer 18.

De beste spillerne.

Den beste manageren verden noen gang har sett.

Den beste fansen.

Den beste arenaen.

Den beste byen.

Detbest laget.

United legends.

Champions of England.

Champions of Europe.

Champions of the world.

Å elske i bratt motbakke

Hvor lenge varer en sluttpakke, egentlig? Med relativt høyt forbruk, høyt tempo og bare go go?

For når den mongoidiotiske finanskrisen også når medieverdenen er den ugjenkallelig slutt. For noen. For mange. For meg?

Å være fast ansatt hjelper lite når arbeidsplassen må kutte nesten 40 hoder. Og det kan jeg love deg - det er først når du kjenner oppsigelsenes- og innsparingstiltakenes knivblader slipe deg over ryggen, først da kjenner man hvor glad man er i jobben sin.

Hvor glad man er i den halvtimen man sitter overtid uten å skrive overtid. De kilometerne man kjører uten å skrive reiseregning. De bildene man tar som man aldri får betalt for. De telefonene man tar som ingen besvarer. De sakene man skriver som fuckes opp av desken. Alle de gangene man er på ute på oppdrag hvor man fryser på seg både grå, grønn og blå stær og dobbeltsidig lungebetennelse med snev av grisesjuka på begge sider av halsen.

Det er i krisetider man elsker yrket sitt- Når man er i ferd med å miste vannet - da kjenner man hvor deilig og godt det er.

Slik er det nå. For meg. For mange. Jeg tror jeg går klar. Det meste tyder på det. Men lell?!

For alternativet er en brå slutt på karreieren - her ved dette veiskillet. Så hvis jeg da må ta en sluttpakke som gir meg lønn i noen måneder, og gå ut porten for siste gang lurer jeg på:

hvor lenge varer en sluttpakke? Hvor lenge kan jeg sitte på Fiskebrygga og drikke i solskinnet så det dugger på solbrillene - hvor lenge kan jeg glemme før pakka er borte?

Skjøt seg tilbake på tronen

Verdens beste fotballspiller i fjor. Verdens beste fotballspiller året før det også. Verden beste fotballspiller i år.

Måten han pissa på Arsenal på i returkampen på Emirates, var stooooooor. Han var i sitt ess.

Pipekonsert i mot. Forventningspress tredd ned over shortsen. Suget etter å prestere da det står mest på spill. Suksessen han vet venter hvis han lykkes.

Og visst lyktes han.

Ingen gjør det the Ronaldo-way andre enn ham selv.

Og nå spiller det ingen rolle hvem som vi får i finalen: we are the Champions of the World.

Glem Messi. Det er en fotballkonge i verden og han spiller i rødt (og blått)

The summer of Bola

Start herjer i Tippeliga-comebacket. Myggen er tilbake. Men det herligste er super-Bola.

Seriens desidert beste spiller. Seriens desidert beste teknikker. Seriens desidert beste målskytt.

Etter å ha sett Start kjøre over Enga i store perioder må det ha vært en lokal hjerneblødning da dommerne på Ullevaal ikke dømte skuddet hans inn. Var jo en meter inne...

Og typisk at Doffen utlignet rett etterpå.

Da føles Bolas seiersmål tre minutter på overtid bare enda mer deilig og fortjent.

For en herlig spiller. Og for en sommer det blir på Sørlandet. The summer of Bola.

Photoshoot hos svigers

Det skjer ofte noe på besøk hos svigers. Denne gangen var det fotografering som sto på planen.

Og slik gikk det for seg i tur og orden.

På krakk i stua.

Det tas mage bilder av samme motiv.

Haha. Sjå på herre bilde, da, jenta...

Hvitveisplukking på Kulia.

mms-shootings på terrassen i Kongens.

Alltid borteseier med NRK

”Vi har scoret i Marseille! Vi har scoret i Marseille!” Krinken var på høyden hva fotball angikk og Arne Ball og Drillos nådde max av sitt potensiale. Dette blandet sammen foran tven og med sommeren som raste utenfor var ren lykke i 1998. Selv var jeg 17 år og min nyfikenhet på journalistfaget og kommentatorrollen hadde fått sin debut. Eller skal vi si en ekspert hadde sett lyset?! *Skjevt smil*. Uansett…

På våren 2009 er ikke lenger fotball og NRK lenger noen solskinnshitorie. Det har gått 11 år siden Flonaldo og Rekdal gjorde Arne Scheie hes i røsten og oss andre frelste. Spontaniteten, kunnskapene og erfaringene med mikrofonen foran nebbet gjorde fotball på Kringkastingen til en fornøyelse. Vel hadde vi sett gjennom fingrene med tanke på uttale av navn på spillere og litt mye statistikk noen sesonger, men det funka.

Jeg skal herved avsi en dødsdom: fotball på NRK funker ikke lenger. Til det har utviklingen vært for stor og Krinken stått for stille. Og med TV2 som den store konkurrenten har vi nå fått sett hvorfor vi ikke har savnet NRK som fotballfremfører de siste årene.

Etter å ha sett (en kjedelig kamp) Molde slå Aalesund i Jugend-byen, fortjent – anført av eliteseriens komet Makthar Thioune, fikk jeg mitt utropstegn.

Og her er fasiten på hvorfor fotball på NRK ikke lenger er mer enn et klamt minne om noe som en gang var en institusjon i Norge:

* Arne Scheie. Er for gammel – gått ut på dato. Så lenge kanalen fronter han som kommentator i eliteserien, er det kjørt. Spillet går for fort for han, han henger ikke med, og hele kanalens dekning har ikke fulgt med i utviklingen. De faller på sett og vis litt utenfor formatet. Scheie og NRK har ikke fulgt med i timen – for det er forskjell på å kommentere fotball i 2009 kontra 1998, og derfor må man også legge om stilen. Det har ikke Statskanalen gjort. At de hekter en kjedelig og dau Englands-helt på som sidekommentator gir produktet bare et enda mer stusselig preg.

* Settingen. Med Di Derre-gitaristen som ustø programleder på arenaen (faen – han kikker mer ned i papiret enn han ser i kameraet. Er det mulig å lære seg NOE utenat, eller?!) og den tidligere landslagssjefen som ekspert blir det et for trist, usammenhengende og dødt. Rart at ikke de ser det selv. Det blir for kjedelig med to trauste typer i studio. Hareide har jo klovnen i seg – få den ut da og tør å men noe og var litt ekspert. Gi de som ser kampene noe tilbake annet enn selvfølgeligheter og hylling av gamle lokale helter. Eller best: bytt ut begge.

*Innholdet. Stort sett tonesatte bilder av ”tøffe taklinger”, publikum og trenere. Noe TV2 har gjort i ti år med suksess. Fin på noe nytt da, Jesus… Med 20 min build-up er det mulig med kanalens arkiv å hoste opp noen historiske poenger, hanke inn aktuelle gjester og presentere litt ferskvare. Men i stedet blir det stotring fra gitaristen, selvfølgeligheter fra eksperten og TV2-kopi resten av tiden. Synes det gir en småflau smak i munnen at de ikke makter å sette et snev av eget preg på et produkt som kosta dem både skjorta og mansjettknappene. Jeg sverger heller til nettets livedekning en NRKs grisekjedelige.

Jeg er heller mer imponert over 1. divisjonsdekningen. Selv om kommentatorene er ”natta” er opplegget bedre. Litt mer dynamikk og schwung. Virker som den divisjonen er mer kanalens liga. I eliteserien hører de jaffal ikke hjemme…

Hvorfor går alle i shorts?

Da jeg sto opp i dag - med morrasveis og t-skjorta på snei, gikk det opp for meg at det er noe som skjer med folk når datoen endres fra april til mai. Eventuelt oppi huggu tilfolk. Uansett.

Da er det liksom sommer'n. At gradestokken hadde samme lengde rødt fludium 1. mai som siste halvdel av april spiller liksom ingen rolle.

For der ute på vannet - akkompagnert av sol, fugler og lett båtmotordur, står det en mann. Oppå båden sin, selvsagt. I gammel Adidas-foppalshorts, kort og jævlig. Han står der mens skuta durer nedover i passelig fart. Bekymringsløst og relativt fri.

Men hvorfor står han der kun i ført shorts når antrekket til båtførerne noen timer tidligere hadde vært seilersko (uten sokker selvsagt), seilerjakke og allværsbukse? Hva er liksom greia? Jeg trodde fellesferien var i juli, jeg, og det offisielt var åpningen for stuttbukse og sår på knea med svømmehud på fingrene og skillet av solen der klokka sitter...?!

Men her på det som en gang var det smørblide Sørland var det i dag opptil flere folk på sjøen å se med sommerbekledning. Deilig, selvsagt, ettersom det gir assosiasjoner til den sommeren her til lands som er den beste og alle de fine kveldene som følger med.

Men jeg føler for å ta et standpunkt: å ta på shortsen for tidlig i sesongen, som folk er i gang med nå, sverter shortsen. Det minsker shortsens effekt og betydning. For tar folk på shortsen vinterstid blir jo dette digge plagget brukt opp før den egentlige sesong er i gang. Det er et hån mot alle oss som gleder oss til å se den magiske 20 graders-grensen på termometeret før vi kaster oss nedi fjorårets minnelige plagg (for det er ikke alltid man har rukket å kjøpe ny før sesongen er i gang). Så min krystallklare oppfordring: la shortsen ligge til tiden er inne. Ikke bruk opp shortsen, enda. La leggene være dekket av dongeri og bomull enda noen uker, la anklene pines under utvaskede sokker enda litt til og la kritthvite vinterbein få noen dager til under buksebeinas beskyttende lengde før de slippes løs til allmenn beskuelse i gater og butikker sån godt utpå sommeren.

For shortsen jeg hever mitt melkeglass.